Hverdagsondskapen blant oss

Forfatterens kommentar:

Når det gjelder hvor mye hver og en av oss bidrar til ondskap i samfunnet, så synes det å være mer komplekst enn de fleste er klar over. Dette handler ikke bare om personlige egenskaper, det handler vel så mye om hvilken situasjon vi befinner oss i.

 

Boka setter fokus på seks typer makt, den setter fokus på en rekke hersketeknikker og maktarroganse utgjør en stor del av dette bildet. Den setter fokus på hvordan makt i seg selv er en faktor for ondskap, i tillegg til gruppedannelser og personlige egenskaper.

 

Enkelte har hevdet at Donald Trump er barnet som vokste opp til å bli et barn. Gjennom fagfeltet autoritarianisme, et utrolig spennende fagfelt, kan vi få et innblikk i hvordan det var mulig for Trump å bli president i verdens mektigste land. Det finnes flere barn som har vokst opp til å bli barn. Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu er to av dem.

 

Hverdagsondskap er, som ordet sier, ondskap som rammer oss i hverdagen. Mens noen menneskelige egenskaper og faktorer er betydelig overrepresentert når det gjelder hvem som står bak denne hverdagsondskapen, så fører andre menneskelige egenskaper og situasjoner til økt risiko for å bli rammet av hverdagsondskap.

 

I mange tilfeller skjuler ondskap seg bak å skulle representere det gode. Denne ondskapen blir skjult gjennom gruppemekanismer og maktmekanismer. Forskning viser at gruppemekanismer og maktmekanismer fører med seg en helt avgjørende egenskap for at hverdagsondskap skal kunne finne sted – mangel på evnen til å kunne identifisere seg med andre, og dermed også mangel på empati og innlevelse. Det betyr at den også i de fleste tilfellene går ut over mennesker eller enkeltindivid med lite makt og status, mennesker det er liten risiko å tråkke på.

 

Dorthe Birkmose (2024) skiller i boka «Når gode mennesker handler ondt» mellom tre former for ondskap. Når vi opphøyer oss selv og ser på oss selv som gode mennesker som er satt til å rydde opp i det vi definerer som andre menneskers umoral, så kalles det for idealistisk ondskap. Når vi først og fremst tenker på oss selv, og de gode følelsene det skaper i oss selv når vi tror at vi hjelper andre, så kalles det for egoistisk ondskap. Og når vi ikke tenker over hvordan våre handlinger kan ramme andre og påføre andre smerte, så kalles det for tankeløs ondskap.

 

Birkmose skriver at det er en dobbel krenkelse først å bli krenket og deretter ikke få medhold i at man er utsatt for en krenkelse. Hvis man krenkes igjen og igjen, øker faren for at man lærer seg at man må avfinne seg med krenkelsene, og hvis krenkelsene skjer systematisk over tid, så kan man begynne å tro at man ikke har fortjent bedre.

 

Boka kom ut i 2026 og er på 410 sider.

​

​

***

​

​

Når vi tenker på ondskap, så tenker vi at det er mennesker med manglende empati som utfører onde handlinger. Vi kaller gjerne disse menneskene for narsissister og psyko pater. Vi tenker altså på personlige egenskaper når vi tenker på ondskap. Og det er også riktig, men bare til en viss grad.

​

Går vi litt mer i dybden på ondskap, ser vi at personlighets faktoren ikke er det viktigste, det viktigste er situasjons faktoren. Og den viktigste situasjonsfaktoren er makt. Makt kan oppstå og komme i forskjellige forkledninger. 

Det er kombinasjonen av manglende empati hos enkelt mennesker og makt, ofte gjennom gruppemekanismer, som står bak det meste av hverdagsondskapen i samfunnet i dag. Uansett hvor snille og empatiske vi anser oss selv for å være, så kan vi alle havne i situasjoner der vi utfører og støtter onde handlinger.

​

​