Det norske barnevernet

Forfatterens kommentar:

De siste årene har barnevernet i Norge opplevd mye kritikk, men også støtte. Det store spørsmålet er om barnevernet gjør mer skade enn nytte. Selv om enkelte påstår noe annet, så har det de siste årene blitt gjort en rekke undersøkelser og forskning rundt barnevernets fungering. Resultatet fra undersøkelsene er ikke bare nedslående – de er skremmende.

​

Dette er ikke de barnevernsansatte sin feil, og akkurat dette er utrolig viktig å understreke. De aller fleste ansatte i barnevernet gjør en god jobb, og så godt de kan ut fra de rammene de jobber under. Det finnes riktignok noen som ikke gjør en god jobb, og som må kunne betegnes som uegnet til å jobbe i barnevernet.

​

Det er vi, samfunnet, som ikke gjør jobben vår. Vi setter nyutdannete til å utføre en jobb som de ikke har noen forutsetninger for å kunne mestre. Dette vet de ikke når de, med de beste intensjoner, tar en utdannelse som ender opp med at de blir barnevernspedagoger. De blir aldri opplyst om kompleksiteten som ligger i hver enkelt barnevernssak. De blir aldri fortalt at de vil oppleve et totalt kaos av motstridende informasjon i hver eneste sak. Hvorfor vi, samfunnet, ikke informerer om dette, kan vi bare spekulere i.

​

Det er tre gjensidig forsterkende elementer til stede når en maktinstans, som barnevernet, ikke fungerer som det skal.

​

Det første er makt. En barnevernsansatt opplever en enorm makt i forhold til foreldre som er under utredning. Dacher Keltner (2010) skriver i boken «The compassionate instinct» at det finnes en mengde studier som viser at mange mennesker begynner å oppføre seg som de reneste psykopater så snart de opplever seg selv med makt. Forskning viser at makt fører til reduksjon av evnen til å sette seg inn i andres situasjon og til å vise medfølelse, i tillegg til at makt medfører at vi blir vi mer negativt innstilt til andre.

​

Det andre er skjønnsmessige vurderinger. Når vi tar skjønnsmessige vurderinger, er det ofte intuisjonen som står for avgjørelsene. Og intuisjonen kan vi ikke stole på, og definitivt ikke når det er makt involvert.

​

Og det tredje er tillit i befolkningen. Desto mer tillit en maktinstans har i befolkningen, desto mindre er risikoen for å måtte stå til ansvar for feilaktige avgjørelser – som faktisk kan være fullstendig katastrofale for de menneskene som blir rammet av dem.

​

Boka kom ut i 2025, og er på 267 sider.

​

​

***

​

​

Til tross for mye kritikk av barnevernet de siste årene, og en rekke fellende avgjørelser i Den europeiske menneske- rettighetsdomstolen for brudd på menneskerettighetene, så har tilliten til det norske barnevernet økt betydelig i den norske befolkningen.

Barnevernet har mye makt. Når et maktapparat, som barnevernet, opplever mye tillit, samtidig som det har et lovverk som åpner for skjønnsmessige vurderinger, øker risikoen for overgrep.

De siste årene har det dukket opp stadig flere analyser og undersøkelser som peker i retning av at barnevernet i sum skader barn i betydelig større grad enn det hjelper barn. Den norske stat har utviklet et maktapparat som viser seg å være skadelig for folkehelsen som helhet.

Forfatter Alf A. Skjelstad ser i denne boka nærmere på kritikken som er fremsatt mot barnevernet, og drøfter årsaker til at barnevernet ikke fungerer som det skal.

​

​