Maktens kvelertak på nytenkning
Maktens kvelertak på nytenkning
Forfatterens kommentar
Vi mennesker har en sterk drift i oss for å bevare ting som de er. Når vi først har skapt oss en forståelse av hvordan verden henger sammen, så ønsker vi også å beholde denne forståelsen. Det gjelder oss alle sammen, men noen mer enn andre. Når denne forståelsen, som vi ikke ønsker skal bli påvirket, henger sammen med makt, kan det få svært uheldige konsekvenser i forhold til forebygging og behandling av sykdommer, og da særlig psykiske sykdommer.
Genetikere rår grunnen når det gjelder å forstå sykdommer og forskjellige lidelser. Genetikerne benytter seg i stor grad av tvillingstudier i sin jobb. I boka forklarer jeg hvorfor tvillingstudier er uegnet som metode for å fastsette hvor arvelig en tilstand er.
Et eksempel er autisme. Genetikere mener at arveligheten på autismespektrumlidelser er på 80-90 prosent. Hvis autisme hadde vært så arvelige som enkelte genetikere vil ha det til, så hadde den utryddet seg selv. Autister fungerer dårlig i kjærlighetslivet og får sjelden barn. Pilene peker imidlertid i motsatt retning. I Norge har det vært over en firedobling av autismediagnoser blant barn mellom to og fem år, mellom 2010 og 2022. Dette skyldes ikke økt bevissthet rundt autisme, som enkelte hevder. Diagnosekriteriene er de samme i dag som de var på slutten av 1990-tallet.
Dette betyr, i klartekst, at det nærmest utelukkende er miljøfaktorer som fører til autisme. Arveligheten når det gjelder autisme ligger mest sannsynlig på godt under 10 prosent. Dette gjelder ikke bare autisme, arveligheten når det gjelder personlighetsfaktorer, forskjellige lidelser og personlighetsforstyrrelser, ligger med stor sannsynlighet langt under det genetikere har beregnet seg frem til gjennom tvillingstudier.
Boka kom ut høsten 2024, og er på 176 sider.
***
Sosiologene Peter Berger og Thomas Luckmann tok allerede i 1966 til ordet for at det er den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn som ligger til grunn for den virkeligheten vi skaper.
Sosiologene Peter Berger og Thomas Luckmann tok allerede i 1966 til ordet for at det er den gjensidige påvirkningen mellom individ og samfunn som ligger til grunn for den virkeligheten vi skaper.
Berger og Luckmann fremhever at mennesker med makt kan påberope seg definisjonsmakten over virkeligheten, både fordi de har makt, men også fordi de sitter i en monopolsituasjon. De skriver at en potensiell konkurrent til det bestående kan isoleres, og på den måten uskadeliggjøres slik at monopolsituasjonen kan fortsette som før.
Dette er i dag etablert kunnskap - kreativitet og nytenkning er ikke ønskelig i etablerte fagkretser. Mennesker med makt, som kan påberope seg definisjonsmakten over virkeligheten og hvilken kunnskap som er ønskelig, ønsker ikke endringer. De ønsker at ting skal forbli som de er, sånn at en behagelig hverdag skal kunne fortsette å være behagelig.